Et bilde sier mer enn tusen ord

Et ordtak veldig mange har hørt, og som jeg synes stemmer utrolig godt. Noen ganger strekker ikke ord til for å beskrive eller forklare, og det er ting som kun må oppleves eller ses for å forstå. Et godt bilde kan du føle at du blir dratt inn i, og du kan se på det i timevis og stadig finne nye detaljer eller tanker rundt det. Et bilde oppfattes forskjellig fra person til person, og det er bildene man kan identifisere seg med som får tankene til å vandre.

// © Julie Rusaanes, alle bildene.  

Noen vinterbilder

// © Julie Rusaanes

En kort introduksjon til emnet journalistikk

En journalist har flere sjangre å velge mellom, og hun/han kan også velge blant ulike skivemodeller. Her skal jeg skrive om tre av de viktigste journalistiske sjangrene, og en av skrivemodellene. 

Nyhetsartikkel
Den aller mest brukte journalistiske sjangeren er nyhetsartikkel. Den handler om en aktuell hendelse og den har visse punker som skal være med: tittel, ingress og brødtekst, og den har ofte bilde med bildetekst, faktaboks og mellomtitler. De viktigste punktene kommer først i nyhetsartikkelen, og er derfor skrevet utifra modellen nyhetstrekanten. En nyhetsartikkel skal ha med svar på hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan.

Enquete
Et veldig kort intervju med flere personer, som alle sammen får de samme spørsmålene. Det blir ofte tatt bilde av intervjuobjektene. "5 på gata" er eksempel på sjangeren enquete.

Leserbrev
Leserbrevet består av en menig fra publikum. Den skal handle om ett emne, og har ofte en personlig mening og er skrevet på en argumenterende form. Det starter gjerne med en beskrivelse av problemet, før det presenterer skriverens løsning og avsluttes med mulige konsekvenser av denne løsningen.

Nyhetspyramiden
En nyhetspyramide er den tradisjonelle modellen for å skrive nyhetsartikkler. Den er som en pyramide snudd på hodet, og prinsippet dens er å ha de viktigste nyhetene først. Med andre ord er stoffet skrevet med en fallende nyhetsverdi. Dette er gjort for at det skal være mulig å kutte artikkelen uten at nødvendig informasjon går tapt.

Kilder
Et arbeidshefte om journalistikk, språk og skriveglede
Håndbok for skoleavis

// © Julie Rusaanes

En dag hos NRK

Fredag 9. november var vi, hele mediaklassen på Kongsberg Videregående skole, på ekskursjon til NRK. Vi var innom opplevelsessenteret hvor vi fikk en omvisning, og var innom blant annet kostymelageret og noen diverse studioer. Vi fikk sett hvor sporten holder til og nyhetsstudioet. Vi så også på mens de rigget klar scenen for Lindmo, talkshowet vi skulle se senere på kvelden.

Etter en spennende og interessant omvisning fikk vi en lunsjpause før vi skulle til sportsavdelingen og snakke med Pål Gordon Nilsen. Det var veldig interessant å høre hva han og Arne Scheie hadde å si. De fortale litt om en vanlig dag for de, og hvordan de planla mange dager i forveien når de skulle ut å kommentere forskjellige arrangementer.

Etter en middagspause i Oslo, skulle vi se på Lindmo. Vi møtte opp i god tid og fikk diverse instrukser om hva vi skulle gjøre og hva vi ikke skulle gjøre. Som å klappe til rett tid, og ikke rope "Hey! Det er fredag, og ikke lørdag i dag!" Det var spennende å se på når de tok opptak. Hvordan kameraene byttet på å filme, hvor nøye det var at hår og sminke var på plass, at det varte lenge nok, og at ingen sa noe de ikke skulle si på TV. Det var en del ting de spilte inn to ganger, og alle gjestene var ikke like spennende å høre på, men ellers synes jeg det var en flott opplevelse!

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med ekskursjonen vår, og jeg føler at jeg har fått et bedre innblikk i hva det vil si å jobbe på et sted som NRK, enten som sportskommentator, sminkeansvarlig eller kameramann.

                                                                     Bilde fra sportsstudioet. // © Julie Rusaanes

Høst...

 

// © Julie Rusaanes

Nyheter i forskjellige perspektiv

Når du går inn på en nettavis, hvilken velger du? For hvilken du velger spiller ofte en ganske stor rolle på hvilke type nyheter du liker. I undersøkelsen vår prøvde vi å finne ut hvilke type nyheter avisa Aftenposten og avisa Dagbladet presenterer. Hvor stor er egentlig forskjellen mellom disse? Til hvilke lesere er stoffet ment for, og hvorfor er det store forskjeller når nyhetene ofte er de samme?

De største forskjellene

Etter å ha analysert nyhetssjangrene over to dager føler vi at vi har kommet frem til et fornuftig svar. Resultatene var litt som forventet, men samtidig litt overraskende. VG og Dagbladet er av de mest leste avisene, men visste du hvor mye plass Dagbladet egentlig bruker på underholdningsrelaterte nyheter i forhold til andre nyheter? Grovt regnet brukte de så mye som 2/5 av plassen på underholdning, fremfor andre saker som politikk og naturkatastrofer. I mellomtiden publiserte Aftenposten bare 1/6 underholdningsnyheter. En annen tydelig forskjell er hvor mye tid og plass de to avisene bruker på politiske nyheter. Her fant vi ut at Aftenposten har flere saker, både store og små, fra innenrikspolitikk og utenrikspolitikk, enn det Dagbladet har. En generell forskjell vi har funnet er at Aftenposten skriver mer om hver enkelt sak enn det Dagbladet gjør. 

Et eksempel vi fant, kommer fra den store stormen "Sandy" som svirrer rundt i USA for øyeblikket. Mens Dagbladet skrev med gedigne bokstaver og knall fargebakgrunn for å vekke oppmerksomhet "LIVE: 7 millioner er uten strøm", var dette kun en liten tittel hos Aftenposten. Aftenposten hadde istedet noen få, større saker om stormen.

Så kommer vi til spørsmålet: Hvorfor er nyhetene forskjellige, selv om de egentlig er det samme?

En journalist må ikke bare skrive artikkelen, men også velge en vinkling. Vinklingen kommer ofte an på hvor det er journalisten har fått tak i informasjonen sin fra. Og hvor man vil hente informasjonen sin fra kommer igjen an på hvilken vinkling man ønsker. Dagbladet er en tabloidavis . Det vil si at de er avhengig av at folk reiser til butikken for å kjøpe avisa. Da må det som blir skrevet her være av stor interesse for flest mulig folk, og da hjelper det ofte med store, sjokkerende overskrifter. I motsetning til Dagbladet er ikke aftenposten like avhengige av at folk kjøper avisa i butikken fordi mange av leserne abonnerer på avisa. Derfor trenger de heller ikke de store sjokkerende kjendisnyhetene. Dette gjenspeiler seg også i nettutgavene. 

I diagrammene under ser du resultatene vi kom frem til. De røde stolpene er markert fordi det er mest av disse type nyheter. Den første er Aftenposten, mens den andre er Dagbladet.

Hva særpreger de unges måte å kommunisere på?

Ungdommer kommuniserer på flere ulike måter. Mer og mer kommunikasjon foregår gjennom medier, og da er sosiale nettsteder som Facebook eller Twitter viktige. Her deles både nyheter, bilder og hverdagstekst, og folk kan lage debatter og drøfte ting med hverandre. Også nettaviser er viktige for å bli oppdatert på verden rundt oss, ettersom papiravisene er på vei ut. Kommunikasjonen foregår også ansikt til ansikt, mellom to eller flere personer. I dag preges mye av kommunikasjonen mellom ungdommer av engelske ord og uttrykk, og forkortelser.

Ettersom vi har tilgang til PC og Internett så og si hele døgnet, blir mye av kommunikasjonen mediert. På denne måten kan vi holde kontakten med venner vi ikke treffer så ofte eller bor langt borte, og vi får oppdateringer via nyheter hele tiden, noe som gjør at vi kan følge med på nyheter i hele verden. Det at vi får nyheter fra hele verden gjør også at språket vårt preges. Vi får hele tiden inn nye ord og uttrykk fra andre språk, og da spesielt engelsk. Det at mye av kommunikasjonen foregår over media gjør at vi får mindre tid til å kommunisere ansikt til ansikt med vennene våre, og flere mener at de sosiale mediene gjør at vi blir mer usosiale blant ekte mennesker.

Bilder blir ofte brukt for å understreke meningen med teksten, "bilder sier mer enn 1000 ord."